Oslo-historier på teaterscenen

Oslo Nye Teater tar publikum med tilbake til Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet i «Trollbyen». Teatrets nye sjef lover flere forestillinger om Oslo framover.

Hun overtok som sjef for Oslo Nye Teater fra nyttår. At hun nå satser stort på dramatiseringen av Karsten Alnæs? prisbelønte roman «Trollbyen» er helt bevisst.

Jeg vil gi Oslo-boerne et teater de føler seg knyttet til, som de kan føle en lojalitet til. Derfor leter vi i alle gjemmer akkurat nå for å finne flere Oslo-historier. Det finnes mange av dem. Men de færreste er fortalt dramatisk. Derfor tar det litt tid å få satt dem opp, sier Telle.

Forrykende tempo

Teatersjefen har selv regien på «Trollbyen», som har urpremiere på hovedscenen på Oslo Nye Teater 21. oktober.

Dette er både en historiefortelling og en miljøskildring fra Oslo på begynnelsen av 1900-tallet, sier Telle.

Romanen er dramatisert av Arthur Johansen, som egentlig bearbeidet boken for film.

Det er 56 sceneskift, alt går i et forrykende tempo, sier Agnes Kittelsen, som har hovedrollen som Anna.

Anna kommer til storbyen Kristiania i 1906 for å finne sin forsvunne bror. I sin jakt på hva som har skjedd med ham blir hun selv drevet inn i en den ene harde prøvelsen etter den andre.

Jeg har blitt glad i Anna. Hun har evne til å ta grep om sitt eget liv. Hun forstår på et visst tidspunkt at hun må regissere det selv for å klare seg. Hun foretar en reise i seg selv, blir voksen i løpet av forestillingen. Gjennom denne reisen viser hun en voldsom styrke, sier Agnes Kittelsen.

Vanskelig

Mens hun har jobbet med rollen har hun snakket mye med forfatter Karsten Alnæs, vært med ham på byvandringer, og lest mye om livet i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet.

Det deilige med dette stykket er at det er realt teater med en frodig fortelling. Det er en historie der publikum kan lære mer om egen by. Stykket kler også dette teatret meget godt. Det knytter Oslo Nye mer opp til byen, sier Kittelsen.

Hun sier at det er et vanskelig stykke å jobbe med. Det er regissør Catrine Telle enig i.

Alt ved dette stykket har vært en utfordring. Det har filmens variasjon i seg. Her er mange korte scener, du har to minutter på å fortelle en liten historie. Men får vi dette til, blir det et variabelt, rikt stykke. Det fortelles mange bihistorier ved siden av hovedhistorien. Vi stikker hodet inn i alle mulige miljøer. Det er morsomt å lage teater på denne måten, men også krevende, sier Catrine Telle.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits